Wolfgang Jilke (2007–) Natalio C. Ecarma III (2010–2012) Iqbal Singha (2012–2015) Purna Chandra Thapa (2015–2016) Jai Shanker Menon (2016–2017) Francis Sanziri (2017–2019) (avslutningsårsak: død)
UNDOF ble etablert etter at situasjonen på Golanhøydene, i etterkant av Jom kippur-krigen, igjen begynte å bli spent. Mandatet ble gitt i Sikkerhetsrådets resolusjon 350,[2] tilbaketreknings-avtalen mellom Israel og Syria var et resultat av USAs utenriksminister Henry Kissingers skytteldiplomati mellom president Assad og statsminister Golda Meir. Styrkens mandat er siden fornyet for seks måneder av gangen.[3]
På 1980-tallet bestod styrken av to infanteribataljoner og talte omkring 1250 mann. Per 31. august 2017 hadde UNDOF en uniformert styrke på 830.[4] I tillegg kom en internasjonal og lokal sivil stab. I tilknytning til operasjonen arbeidet det internasjonale militærobservatører i UNTSO.
Borgerkrigen i Syria spredte seg til området UNDOF overvåker og i mars og mai 2013 ble filippinske FN-soldater bortført av opprørere.[5] Kroatia trakk ut sitt bidrag i mars 2013.[6]Østerrike begynte i juni 2013 tilbaketrekkingen av sine 377 soldater.[7] Dette ble kompensert ved at Fiji, Irland og Nepal vedtok å bidra med soldater til UNDOF.[8]
Buffersonen
Buffersonen mellom Israel og Syria ble etablert på syrisk side av demarkasjonslinjen, og skulle overvåkes av UNDOF. I tillegg skulle det etableres såkalte avgrensningsområder på hver side av buffersonen.
Buffersonen er omkring 80 kilometer lang fra grensa til Libanon i nord til Jordan i sør, mellom 0,5 og 10 km bred og danner et areal på 235 km2. Sonen var avgrenset i vest av linje A (og A1) som ikke skulle krysses av israelske styrker, og linje B i øst som ikke skulle krysses av syriske. På hver side var 25 km brede avgrensningsområder hvor FN skulle overvåke partenes styrker. Sonen skulle administreres sivilt av Syria, og sivilbefolkningen fikk rett til å returnere.[9]
I sør fulgte buffersonen i hovedsak grensene for "Den lilla linjen", den todelte demarkasjonslinjen etter Seksdagerskrigen i 1967. I nord ble den utvidet både mot øst og vest, slik at den omfattet blant annet Quneitra som hadde vært under Israelsk kontroll.[10]
Referanser
^Terry M. Mays: Historical Dictionary of Multinational Peacekeeping, 3. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 278–279.
