Lov om forbud mot å bære uniform m.v., ofte omtalt som uniformsforbudloven, var en norsk lov av 13. mai 1937[1] som forbød tilhengere av politiske organisasjoner eller meningsretninger å uniformere seg.
Loven kom i stand etter at motsetningene mellom politiske grupper i Europa ble stadig skarpere på 1930-tallet,[2][3] særlig omkring høyreekstreme gatekorps som fascistiske «svartskjorter» i Italia og nazistiske «brunskjorter» i Tyskland.[4] Etter at Hitler overtok makten i landet 1933, oppstod dessuten et «uniformsvanvidd» med paramilitære antrekk for organisasjoner og offentlig ansatte. Også svenske og danske myndigheter innførte liknende lovforbud mot uniformering av politiske bevegelser.[4]
Loven ble opphevet i 2015, etter å ha vært sovende i lang tid.
Historikk
Uniformsforbudslovene i Skandinavia på 1930-tallet skulle forhindre at «svartskjorter», «brunskjorter» og andre politiske gatetropper skapte uro i samfunnet.[4] Bildet viser Vidkun Quisling og medlemmer av hans fascistiske parti Nasjonal Samling (NS) der flere er uniformert etter tysk inspirasjon. Bildet er fra 1934, året etter det midlertidige uniformsforbudet ble innført.
Loven av 1937 avløste en midlertidig lov fra 6. juli 1933[1][5] som hadde blitt forlenget i 1935.[6]
Speiderbevegelsen var uttrykkelig unntatt fra loven, selv om den ikke er en politisk organisasjon eller meningsretning.[7]
Under andre verdenskrig i Norge ble uniformsforbudloven formelt opphevet gjennom en forordning av 8. november 1940,[8][9] men den hadde vært uvirksom før det. Den tyske rikskommissæren Josef Terboven hadde i en tale 25. september, to uker tidligere, proklamert «Nyordningen av det norske samfunnet» og erklært Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) som det eneste lovlige, «statsbærende» partiet i landet. NS kunne dermed fortsette å uniformere medlemmene i sine paramilitære underorganisasjoner inspirert av nazistene i det gjennomorganiserteHitler-Tyskland.
Uniformsforbudsloven fra 1937 ble gjenopprettet etter frigjørigen våren 1945.[10]
Loven ble endelig opphevet i 2015, i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye straffeloven av 2005 i 2015.[12] Den ble opphevet fordi den ble regnet som en levning fra 1930-tallet, etter at forbudet ikke hadde vært i bruk i lang tid, og den ble ansett å være problematisk overfor ytringsfriheten.[13] Loven hadde også tidligere blitt foreslått opphevet.[14]
Politiloven fra 1995 § 11 inneholder et forbud mot å opptre maskert (men ikke mot bruk av uniformer) i forbindelse med demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende på offentlig sted.[15] Enkelte eldre kommunale politivedtekter inneholder også et forbud mot å bære maske.
Uniformsforbud i andre land
Også i andre land kom det forbud mot politiske uniformer for å forhindre politisk vold fra ekstremistiske, paramilitære grupperinger i 1930-årene.
Sverige innførte et slikt forbud i 1933.[trenger referanse] I Storbritannia forbød The Public Order Act fra 1936 bruken av politiske uniformer på offentlige steder.[trenger referanse] Det samme gjaldt i Nederland, men for eksempel Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland(NSB), som ble stiftet i 1931, oppfordret medlemmene til å bære partiuniform under lukkede tilstelninger og i tjeneste for partiet.[trenger referanse]
Lovtekst
§ 1. Det er forbudt å bære uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøyenfallende tegn som utpeker bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning. Forbudet gjelder dog ikke barn under 15 år, som er medlemmer av speiderorganisasjoner eller liknende sammenslutninger. Også lederen av en sådan organisasjon eller sammenslutning er undtatt fra forbudet.
§ 2. Kongen eller den han bemyndiger kan utstede forbud mot bruk av uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøyenfallende tegn som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon, vern, forening eller sammenslutning.
§ 3. Vedkommende departement avgjør i tvilstilfelle hvad der skal regnes til uniform, uniformsdeler og tegn m.v. som omhandlet i §§ 1 og 2.
§ 4. Den som overtreder denne lov eller forbud nedlagt med hjemmel av den, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 5. Denne lov trer i kraft 1 juli 1937.
Kun § 4 ble endret etter at loven ble vedtatt i 1937.
^NOU 2002: 4 Ny straffelov side 456 pkt. 11.4.2.9 Lov 13. mai 1937 nr 1 om forbud mot å bære uniform mv.
^Ot. prp. nr. 24. (1937) Om utferdigelse av en lov om forbud mot å bære uniform m. v. side 1: «Til grunn for denne lovgivning ligger i første rekke ordenspolitimessige hensyn, idet man har funnet at uniform m. v. som utpeker bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning, kan virke uteskende og er egnet til å skjerpe motsetningene mellem tilhengerne av de forskjellige politiske partier, likesom det kan øke faren for fremkallelse av stridigheter og voldshandlinger.»
^Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av lovgivning) pkt. 16.13 Merknader til endringer straffeloven 2005 tredje del, merknadene til lov 13. mai 1937 nr. 1 om forbud mot å bære uniform m.v.
^NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket side 232.
.jpg)
