Uoffisielle måleenheter

Uoffisielle måleenheter er uoffisielle mål som oppstår og som gjerne brukes i mediesammenheng og lignende.

Alta kraftverk blei satt i drift i 1987 og brukes som uoffisielt mål på produksjon av elektrisk kraft. Et altakraftverk tilsvarer en årsproduksjon på 655 GWh.^[1] Til sammenligning produserer heile Smøla Vindpark med sine 68 vindmøller 450 GWh i året, altså omtrent 0,7 Altakraftverk.

Et gitt antall fotballbaner brukes gjerne som mål på areal for å illustrere størrelsen av noe. Det problematiske med dette målet er at en fotballbane kan være 45–90 meter brei og 90–120 meter lang. Dette gir en minste størrelse på 4050 m² og en største størrelse på 10 800 m². Hvis den minste størrelsen settes til 100 %, vil den største størrelsen være 267 %. Det internasjonale målet er likevel 68x105 meter, altså 7140 m² (til sammenligning 176 %).^[2] Fotballbaner brukes også som lengdemål.

Kommer fra Mongstad-saken. Uttrykket «én mong» utgjorde fire milliarder kroner, som var den først varslede budsjettoverskridelsen ved bygginga av oljeraffineriet på Mongstad (den totale budsjettoverskridelsen ble på 6 milliarder kroner).^[3][4][5] Pengebeløp angitt i så og så mange mong var vanlig i pressa i lang tid etter.^[6]

Den dyre og problematiske utbygginga av Gardermobanen fra Oslo til Gardermoen pågikk fra 1994 til 1999. jernbanelinja, inkludert nye togsett, kosta 10 milliarder kr.^[7][8]

Olympiske svømmebassenger brukes som uoffisielle mål på volum (som regel av løsmasser eller væske) eller lengde. Det internasjonale svømmeforbundet har spesifisert at olympiske svømmebassenger bør ha et volum på 2500 kubikkmeter ved en dybde på 2 meter, men selve dybden er ikke strengt spesifisert. I praksis er bassengene gjerne noe større. Avstanden mellom snuplatene er spesifisert til å være 50 meter, så igjen er selve bassenget gjerne litt lengre enn dette for å få plass til selve snuplatene.

Opera eller operahus tilsvarer omtrent 4 milliarder kroner, som var summen det kosta å bygge det omdiskuterte operahuset i Bjørvika Oslo. Operabygget åpna i 2008.^[9]

Personbiler brukes ofte som mål for vekt.^[10] Dette er svært unøyaktig, sia en personbil kan veie fra 59 kg^[11] til 3,5^[12] tonn. Personbiler kan også brukes som lengdemål. Med lengder fra 1,34^[11] til 6 meter, medfører også dette unøyaktighet. Personbiler brukes også som mål på CO₂-utslipp.^[13]

Enheten «PBE» (personbilenheter) brukes både i veitrafikkmålinger og -beregninger, og som mål for kapasitet på bilferger og er tatt med her til sammenlikning, selv om det er en offisiell måleenhet. Her ble det fastlagt en standard 1963, denne ble modifisert 1971.^[14] Den er en indikator for hvor mange biler en kan ta ombord på ei ferge – dvs. hvor mange billetter en kan gi forhandsreservasjon for. Når det gjelder plasskrav, er det tatt med at hver bil skal ha 75 centimeter avstand til alle sider.^[14]

Hiroshimabomben ble sluppet over (detonerte i 580 meters høyde) Hiroshima i 1945. Bomben hadde en sprengkraft på mellom 13 og 16 kilotonn TNT (omdiskutert). I dag brukes begrepet hiroshimabomber for å angi store kvantum energi fra for eksempel solen^[15], jordskjelv^[16] eller bomber.^[17] Sia sprengkrafta i den opprinnelige Hiroshimabomben er omdiskutert er måleenheten noe unøyaktig.

Steinkast og pilskudd er gamle lengdemål, og i alle fall førstnevnte er bevart i dagligtale. Det er imidlertid vanskelig å definere en bestemt avstand knytta til begrepene, men en antakelse kan være at et steinkast er omtrent 50 meter og et pilskudd fire ganger så langt (200 meter).

Ett museskritt er lengden på et kort "skritt" der man setter hælen på en sko i kontakt med skotuppen på den andre skoen. Måleenheten er mest utbredt blant barn, og ett museskritt tilsvarer i slike tilfeller rundt 15 til 25 cm. Museskritt er dermed typisk en barneversjon av den gamle enheten fot, som i ulike varianter ofte har vært omtrent 30 cm. Museskritt egner seg bedre for horisontal enn for vertikal oppmåling. Skal to avstander sammenlignes ved bruk av oppmåling i museskritt, kan det være fordelaktig at samme person måler opp begge avstandene.

Ved sammenligning av høyden på to personer, kan høydeforskjellen angis i antall hoder. Antallet er ofte 1, sjeldnere 1/2. Det er av praktiske grunner vanligvis hodestørrelsen på den høyeste personen som definerer hvor mye ett hode er ved bruk som høydeforskjellsmål.