Dette var første gang kvinneturn fikk den formen den har i dag, med lagkonkurranse og individuell premiering i både enkeltapparater og sammenlagt. De konkurrerte i fire apparater;
Hopp
Skranke (ikke alle deltakerne kunne skranke, derfor kunne utøverne, for siste gang i VM-sammenheng, turne i ringer i stedet)
Bom
Frittstående
De viste én obligatorisk og én selvvalgt øvelse. Den obligatoriske øvelsen hadde maksimal verdi på 10 poeng, og den valgfrie 15 poeng. Summen av de to øvelsene avgjorde rekkefølgen i enkeltapparatene, samt i den individuelle mangekampen, som dermed ble en 8-kamp.
Lagkonkurransen for kvinner ble avgjort ved å summere den sammenlagte poengsummen til de seks beste utøverne på laget, sammen med lagets karakter i troppsoppvisningen. Troppsoppvisningen ble ikke premiert separat, men inngikk kun som grunnlag i lagkonkurransen. Her kunne lagene velge hvilke (håndholdte) apparater de skulle bruke; baller, køller, vimpler og bueskytingbuer ble brukt.[1]
Lagene fikk følgende karakterer i troppsoppvisningen:
