Vitenskapsåret 1889

Vitenskapsåret 1889 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1889.

• 28. februar − Overingeniør Frischen presenterte den første høyttaler for et større publikum.^[1]
• 6. mai – Exposition Universelle 1889 åpner i Paris til 100-årsminne for den franske revolusjon. Hovedattraksjonen er Eiffeltårnet.
• Japanen Shibasaburo Kitasato isolerer stivkrampebakterien.

• Bigsbymedaljen: Jethro Justinian Harris Teall, britisk geolog.
• Copleymedaljen: George Salmon, irsk matematiker og prest.
• Davymedaljen: William Henry Perkin, britisk kjemiker.
• Lyellmedaljen: William Boyd Dawkins, britisk geolog, paleontolog og arkeolog.
• Murchisonmedaljen: James Geikie, britisk geolog.
• Wollastonmedaljen: Thomas George Bonney, britisk geolog.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Juni	14.	Knut Lundmark	svensk	astronom	68	1958	[2]
Oktober	30.	Edgar Adrian	britisk	elektrofysiolog som ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932	87	1977	[3]

• 17. januar – Ralph H. Fowler, britisk fysiker og astronom (død 1944).
• 21. april – Paul Karrer, sveitsisk organisk kjemiker, nobelprisvinner 1937 (død 1971).
• 18. mai – Thomas Midgley, amerikansk kjemiker og oppfinner (død 1944)
• 4. juni – Beno Gutenberg, tysk seismolog (død 1960).
• 18. juli – Axel Boëthius, svensk arkeolog (død 1969).
• 1. august – Walter Gerlach, tysk fysiker (død 1979).
• 7. august – Léon Brillouin, fransk fysiker (død 1969).
• 20. november – Edwin Hubble, amerikansk astronom (død 1953).
• 21. desember – Sewall Wright, amerikansk genetiker (død 1988).

• 8. mars – John Ericsson, svenskamerikansk ingeniør og oppfinner (født 1803)
• 16. mars – Ernst Wilhelm Leberecht Tempel, tysk astronom (født 1821)
• 20. juli – Miles Joseph Berkeley, britisk botaniker (født 1803)
• 29. juli – Charles Spence Bate, britisk zoolog og tannlege (født 1819)
• 11. oktober – James Joule, britisk fysiker og brygger (født 1818)

• 
  Knut Lundmark
  (1889–1958)
• 
  Edgar Adrian
  (1889–1977)