William Carey (misjonær)
William Carey (1761–1834) var en britisk baptistisk predikant, misjonær, bibeloversetter og professor i sanskrit. Bakgrunn og virkeCarey var lenge skomaker, men opptrådte samtidig som predikant og viste interesse for det da slumrende spørsmålet om hedningemisjonen. I 1792 lyktes han med å få opprettet det engelske baptistmisjonsselskap, og kort deretter fulgte opprettelsen av andre engelske kirkesamfunns misjonsselskap. Carey dro selv ut som misjonær for hinduene i Bengal. I 1793 ankom han India. Ettersom Det britiske østindiakompaniet hadde forbudt sine skipskapteiner å fa ham med seg, ble han nødt til å reise ut på et dansk fartøy. Han led først megen nød, men ble etterhvert oppsynsmann for en indigofabrikk og fikk dermed også tilgang til å arbeide som forkynner blant indere.[trenger referanse] Da fabrikken imidlertid skulle nedlegges, ble det verre. Carey flyttet derfor i 1800 til den danske kolonien Serampore, hvortil det noe tidligere var kommet noen andre misjonærer som Det britiske østindiakompani hadde bortvist fra sine områder i India. Samme år døpte Carey sin første tidligere hindu. Allerede i England hadde Carey med stor letthet lært seg hebraisk, gresk, fransk og latin.[trenger referanse] Nå tilegnede han seg atskillige av Indias språk og bidro ved utgivelse av grammatikker og ordbøker til kunnskapen om flere av disse språk, som for eksempel sanskrit, bengali og marathi.[trenger referanse] Han gjorde flere gammelindiske verker kjent i Europa i engelsk språkdrakt.[trenger referanse] I 1801 utga han fra sitt misjonstrykkeri Det nye testamente på bengali. Dette gjorde den indiske koloniforvaltning mer oppmerksom på ham, og han ble kort etter utnevnt til professor i sanskrit og bengali ved det nyopprettede universitetet i Fort William (Calcutta). Med hjelp fra flere misjonærer og indiske «punditer» fortsatte han parallelt med sin professortjeneste med stadig flere bibeloversettelser, og ved sin død i 1834 hadde han avsluttet oversettelsen av hele Bibelen på seks språk, av Det nye testamente på ytterligere 23, og dessuten mindre bibeldeler på ytterligere noen flere språk.[trenger referanse] Det var så langt blitt trykket 212.000 bibelekemplarer ved hans misjonstrykkeri.[trenger referanse] Mot slutten av hans liv drev man misjonsarbeid fra sytten stasjoner, langs Gangesfloden dalslette opp til Delhi, samt i Assam og Arracan. De fleste misjonærer var hindier eller «eurasiere»[trenger referanse] (noe som i denne sammenheng betyr indiskfødte barn av europeiske foreldre). Alt i 1817 var omkring 1 200 personer blitt døpte og over 10 000 barn hadde fått undervisning ved misjonsskolene.[trenger referanse] Ti år etter var tyve pikeskoler blitt grunnlagt i India.[trenger referanse] Et teologisk seminar hadde 58 studenter i 1827. Carey gjorde også en avgjørende innsats for å utvirke et forbud mot enkebrenning.[trenger referanse] Referanser
Litteratur
|