William Henry Beveridge
William Henry Beveridge, 1. baron Beveridge, (født 5. mars 1879 i Rangpur i Bengal, død 16. mars 1963) var en britisk økonom og sosialreformator. Han er kjent for Beveridge-rapporten fra 1942, en rapport som la grunnlaget for den britiske velferdsstaten. Beveridge var utdannet jurist. Han utredet pensjons- og sosialforsikringsspørsmål for statsminister David Lloyd Georges liberale regjering (1906–1914). Fra 1919 til 1937 var han direktør ved London School of Economics.[10] I 1941 ba den britiske regjeringen Beveridge om å utarbeide en rapport om hvordan Storbritannia kunne gjenreises etter krigen. Beveridge-rapporten, offisielt titulert Social Insurance and Allied Services, ble utgitt året etter, i 1942. Rapporten la grunnlaget for den britiske velferdsstaten slik den ble innført etter andre verdenskrig, blant annet det nasjonale helsevesenet.[11] Rapporten foreslo prinsippet om universalitet gjennom at staten skulle ha ansvar for å sikre grunnleggende helse- og omsorgstjenester, samt minsteinntekt, for alle landets innbyggere.[12] Beveridge ble gjort til livstidspeer i 1946. Han ble de liberales leder i Overhuset.[10] I 1946 ble Beveridge kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[13] Beveridge-kurven er oppkalt etter Beveridge. Referanser
Eksterne lenker
|