Wulfsbergs gate 13 (Moss)Wulfsbergs gate 13 er en boligeiendom som ligger i Wulfsbergs gate ved Moss sentrum. Bygningen er et kulturminne (ID 231546-0), og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2018-01-04[1]. Den er bevaringsverdig fordi den regnes som en del av det historiske miljøet ved Christian Augusts plass / Basartaket.[1] Wulfsbergs gate het tidligere Søndre Bjerg, men i 1907 ble gaten oppkalt etter Wulfsberg, Gregers Winther[2] som representerte Moss i den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll våren 1814.[3] Bygningen brant ned i bybrannen i 1881, og ble bygget opp igjen i 1883.[1] Huset i kulturhistorisk kontekstBrann i 1881Huset brant ned i en bybrann ved Søndre Bjerg i Moss, som herjet byen den 16. juli 1881[4][5]. Huset ble oppført på nytt to år senere i 1883[1]. Wulfsbergs gate fikk Assurancesum på 610 000 kroner etter brannen.[6] Det kan også hende at husets eiere hadde forsikring på huset, dersom dette står i branntakstene. I 1893 fikk Wulfsbergs gate innlagt vannforsyning, dvs tilgang til vann.[7] ByggemetodePå grunn av bybrannen ble en murtvang innvilget, altså at nye hus skulle bygges i murstein[5]. Huset er derfor bygget av teglstein[8], et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire. Husets byggemateriale før brannen er ukjent. Huset har samme byggestil som Basarbygningen ved Kongens gate, etter mønster av Youngstorgets basar i Christiania fra 1878.[9] I 1920 ble det også tilbygd en sidefløy, og huset fikk en rektangulær form.[1] I 2020 består huset av 2 etasjer og 3 leiligheter. HusnummerHuset har byttet husnummer flere ganger gjennom 1800 - 1900 tallet. Rundt år 1800 hadde bygningen matrikkel nummer 108, men ingenting er registrert. I 1841, 40 år før brannen, het huset Søndre Bjerg 164 (matrikkel nr. 164),[10] og byttet til Wulfsbergs gade 1 (matrikkel nr. 1) i 1889.[11] Huset fikk ikke gatenavn Wulfsbergs gate 13 (matrikkel nr. 13) før omkring året 1959. Wulfsbergs gate 13 har gårds/bruk nummer 2/2388.[12] TvangsauksjonMandag den 26. juni 1967 ble det avholdt en tvangsauksjon over eiendommen Wulfsbergs gate 13 på sorenskriverkontoret i Moss. Tvangsauksjonen var forespurt av Statens Landbruksbank i Oslo. Til slutt ble huset solgt for 12.000 kroner, fordi eieren gikk konkurs.[13] Wulfsberg, Gregers WintherGregers Winther Wulfsberg (f. 26. oktober 1780) var embedsmann og politiker. Fra 1811 var han byfogd i Moss, og senere amtmann i 1831. Wulfsberg både representerte Moss i den grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll våren 1814, og var i tillegg en stortingsrepresentant i flere år. Han eide store deler av byen, med Søndre Bjerg (Wulfsbergs gate) inkludert, og var en av de rikeste personer i Moss. Wulfsbergs gate ble oppkalt etter han i 1907. Gregers Winther Wulfsberg er gravlagt på Moss kirkegård.[14] Beboere i kulturhistorisk kontekst1800-talletAnders Pedersen (f. 1815)[15] var en murersvend fra Borge Sogn. Han hadde en inntekt på 1.200 kroner.[16] Anders eide Søndre Bjerg 164 fra omkring 1865 fram til han døde før brannen i 1881, antageligvis på grunn av alder. Han var gift med Marthe Marie Gundersdatter, og de hadde 5-6 barn.[15] Marthe Marie Pedersen (f. 1820)[17] ble enke etter Anders død og fikk eierskap over huset. Huset ble etter hvert kjøpt av Ludvig Jansen.[18] 1900-talletLudvig Jansen (f. 18. juli 1879)[19] var en auksjonarius fra Christiania.[20] Ludvig eide Wuflsbergs gade 1 før han solgte huset til Sverre Andersen i 1936.[18] Han var gift med Kristine Jansen (f. 13. september 1878) og de hadde flere barn.[19] Ludvig Jansen døde 3. oktober 1944 etter et par måneders sykdom.[20] Sverre Andersen (f. 8. september 1895)[21] bodde ved Wulfsbergs gade 1 / gate 13 og jobbet hos Peterson og Søn i over 50 år.[22] Kona hans het Dagny Andersen (f. 17. oktober 1897) og de hadde 3 barn.[23] Sverre Andersen gikk konkurs, og huset måtte bli tvangsauksjonert i 1967.[13] Inghild Hansgården bodde også på Wulfsbergs gate 13 i 1973.[24] Inghild var en ordinær person så om henne vet vi lite om, bortsett fra at hun hadde et familiemedlem i Moss, Dag Finn Hansgården (f. 8. februar 1956), som døde 22. november 1987.[25] Referanser
|