AbhidharmaAbhidharma (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म) eller abhidhamma (pāli) er buddhistiske tekster fra det 3. århundre f.Kr. og fremover. De utgjør skolastiske avhandlinger om doktrinene i de buddhistiske sūtraene. Abhidharmaverkene inneholder ikke systematiske filosofiske avhandlinger, men oppsummeringer eller abstrakte og systematiske lister.[1] Navnet abhi – dhamma kan tolkes på to ulike måter, ettersom førsteleddet abhi er tvetydig – enten høy eller om. Det kan derfor bety enten «den høyeste læren» eller «om læren», dvs meta-læren. Innenfor pāḷikanonen til Theravādaskolen, utgjør de Abhidhamma pitaka eller den tredje av de tre kurvene (tripitaka). Den kinesiske buddhistiske kanonEn samling av abidharmatekster finnes i flere utgaver av den kinesiske buddhistiske kanon. I Taishō shinshū daizōkyō (大正新修大藏經) eller «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», ofte forkortet Taishō (大正), befinner de seg i bind 26–29 som tekstene nr 1536–1563. Disse bindene utgjør «abidharma-avdelingen» (毘曇部, pítánbù) i Taishō.
Referanser
Kilder
Se også
|