Bernhard Severin Ingemann (1789[9]–1862) var en dansk salmedikter og forfatter av historiske romaner. Av stor verdi er hans brevveksling med N.F.S. Grundtvig i årene 1822-59, og Ingemanns Samlede skrifter utgjør samfulle 41 bind, utgitt over en periode på 18 år, 1843–65.[10]
Hans far var prest og døde da Ingemann var så vidt ti år gammel. Enken flyttet til Slagelse med barna, og der tok Ingemann artium i 1806. På samme tid døde både moren og de tre brødrene hans av tuberkulose.[11] Selv var Ingemann liten og puslete, derav vitsen «Ingemann er ingen mann», og ekteskapet hans med malerinnen Lucie Mandix (1792–1868) forble barnløst. Som Ludvig Holberg - som også hadde vært ved Sorø akademi - kunne han bruke latin til et ordspill, og skrive at hans bøker (libri) var hans barn (liberi).[12]
Ingemann arbeidet på Sorø akademi, der han var lektor i dansk språk og litteratur til akademiet ble nedlagt i 1849, fra 1842 var han akademiets forstander.[13]
Bl.a. skrev han Morgensalmer til Brug for Eleverne i Sorøe Academies Skole (1822) og Morgensange for Børn (1837). De mange salmene for barn gjorde ham særlig kjent, bl.a. «Nu titte til hinanden», «I Østen stiger solen op», «Julen har bragt velsignet bud» og «Deilig er jorden». Kritikeren Georg Brandes sa om Ingemanns sanger: «Hans morgen- og aftensange er uforgængelige».
Forfatteren Dan Turèll svimte av på skolen sin i Vangede, da han ti år gammel for første gang hørte «Lysets engel går med glans». («Jeg falt sammen og ble båret inn i klasserommet.»)[14] Da Ingemann skrev «Deilig er jorden, var Danmark i krig. Det har vært sagt at han skrev salmen noen dager etter slaget ved Isted, ett av de blodigste slag i Danmarks historie; derfor ordene «Fred over jorden!» Det er tredje verset som gjør sangen til en julesalme.[15]
Ingemann mottok et gullhorn på sin 70-års fødselsdag som en gave fra danske kvinner. Det ble stjålet fra museet på Frederiksborg slott i 1970, men dukket opp på en auksjon i Nederland i 2010.[16][17]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Bernhard Severin Ingemann, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernhard-Severin-Ingemann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]