|
Erling Johansen
Erling Johansen (født 24. november 1919 i Fredrikstad, død 1. april 2000) var en norsk arkeolog. Johansen var rørlegger av utdannelse, og selvlært innen arkeologi. På 1950-tallet påviste han hvordan store mengder flint nådde Norges steinalderbefolkning. Flint fra strender i Danmark og Skåne frøs fast i isflak og drev nordover med disse. Ved å grave i gamle strandvoller fra Lista til Bohuslän fant han flintgropene der steinalder- og senere også bronsealderbefolkningen grov frem materiale til redskaper.[1] Han sto også for viktige utgravninger ved Rød på Kråkerøy og Høgnipen i Rakkestad i Østfold. Etter stortingsvedtak ble Johansen i 1951 utnevnt til statsstipendiat tilknyttet Universitetets Oldsaksamling. Han var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, æresdoktor ved Universitetet i Bergen fra 1975, ridder av St. Olavs Orden, mottager av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1971, mottager av Wilsemedaljen i 1985 og bestyrer på Universitetet i Oslos arkeologiske stasjon på Isegran i over 25 år. Johansen var far til Øystein Kock Johansen,[2] selv dr.philos. i arkeologi. Referanser
Eksterne lenker
Information related to Erling Johansen |
||||||||||||||||||||||||||||
