|
Frédéric Passy
Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Han ble i 1901 tildelt den første Nobels fredspris for hans livslange arbeid for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift. Passy delte prisen med Henri Dunant.[10] Liv og virkeBakgrunnPassy ble født i Paris som sønn av Felix Passy, en veteran fra slaget ved Waterloo,[11] og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var Hippolyte Passy, som var minister i regjeringen til både Louis Philippe og Napoleon III.[12] Passy studerte juss ble i en alder av 22 regnskapsfører for statsrådet (Conseil de Droit), og arbeidet der i tre år til 1849.[10] Økonom, politikerPassy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme.[trenger referanse] Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.[10] Passy var liberal og arbeidet for en fri handel over landegrensene. Som parlamentariker på venstresiden, opponerte han mot fransk kolonipolitikk som man mente var i strid med prinsippene om frihandel.[10] Passy hadde i 1867 stiftet organisasjonen Ligue internationale et permanente de la paix, men denne gikk inn under den fransk-tyske krig fra 1870 til 1871. Under verdensutstillingen i Paris i 1878, reorganiserte han organisasjonen til Société française pour l’arbitrage entre nations.[12] Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France.[10] Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union.[10] I 1905 observerte han konflikten mellom Norge og Sverige, og uttalte at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok nobelprisen. Han fikk sitt ønske oppfylt.[10] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
