|
Louis Renault (jurist)
Louis Renault (1843–1918) var en fransk jurist og professor.[8] I 1907 ble han tildelt Nobels fredspris, særlig for sitt arbeide under fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907. Han delte prisen med Ernesto Teodoro Moneta. BiografiRenault ble født som sønn av en bokhandler. Han var best i sin klasse i Collège d’Autun og mottok priser i filosofi, matematikk og litteratur før han gikk til universitetet i Dijon for å ta en bachelorgrad i litteratur. Han studerte jus i Paris, fra 1861 til 1868, og tok innenfor samme periode en doktorgrad.[8] Han underviste i jus i Dijon fra 1868 og returnerte i 1873 til Paris for å undervise i strafferett. Hans hovedinteresser var likevel internasjonal rett og han fikk en fast lærerstilling i faget i Paris i 1881.[8] Renaults vitenskapelige produksjon var betydelig. Sammen med Charles Lyon-Caen, skrev han det ni bind store verket Traité de droit commercial (1889–1899). I tillegg til å forske foreleste han på på universiteter i Paris og militære høyskoler.[8] Fra 1890 var Renault juridisk rådgiver for det franske utenriksdepartementet, utnevnt av Alexandre Ribot. I de påfølgende 20 årene representerte han Frankrike på internasjonale juridiske konferanser i Europa, i de forskjelligste juridiske emner. Det dreide seg om privatrett, internasjonal transport, militær luftfart, sjørett, salg av obskøn litteratur, avskaffelse av hvit slavedrift, handelsdokumenter og revisjonen av Røde Kors-traktaten fra 1864. I 1903 ble han forfremmet til ekstraordinær minister uten portefølje.[8] Da den faste voldgiftsdomstolen ble opprettet i 1899 var Renault en av de 28 voldgiftsdommerne. Renault var i løpet av tribunalets første fjorten år, den av dommerne som oftest ble valgt av de stridende partene.[8] Nobels fredsprisUnder fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907 vant Renault rennommé som en dyktig jurist med god praktisk sans. I 1899 ble han innvalgt i to kommisjoner. Den første kommisjonen arbeidet med spørsmålet om den daværende Genevekonvensjonene fra 1864 (Den første Genevekonvensjonen) også skulle gjelde også til sjøs. Under Haagkonferansen i 1907 var hans arbeid først og fremst knyttet til å klarlegge rettigheter og plikter for nøytrale stater i krigstid. Dette arbeidet utgjorde en vesentlig del av begrunnelsen for å tildele ham Nobels fredspris i 1907.[8][9] Utdelingen av Nobelprisen foregikk dette året ikke på annen måte enn at den ble kunngjort 10. desember 1907. Kunngjøringen ble utført av statsminister Jørgen Løvland i Nobelinstituttets festsal. Møtet var innledet ved en minnestund over kong Oscar II som døde to dager tidligere.[10][11] Renault pensjonerte seg aldri, men døde kort tid etter et illebefinnende. Han er gravlagt på Cimetière du Montparnasse.[11] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
