Generalstaben ble opprettet 22. mai 1814 og opprettholdt videre under hærordningsplanen av 1817. Etter unionen med Sverige ble generalstaben fram til 1853 ledet av generaladjutanten for Den norske armé. Senere overtok Armékommandoen.

Generalstaben fikk egen sjef ved kongelig resolusjon 14. november 1857. Dette var en tilstand som varte fram til 1940, med unntak av årene 1930–1933. I den perioden lå generalstaben under kommanderende general.

Generalstaben hadde en rekke inndelinger opp gjennom tidene. En kongelig resolusjon 13. juni 1900 delte generalstaben inn i fem avdelinger: A. Sjefsekspedisjon. B. General­kvartermester­avdeling. C. Mobiliserings­avdeling. D. Taktisk-administrativ avdeling. E. Topografisk avdeling. Dette ble endret ved en annen resolusjon 19. januar 1912. Da ble organiseringen med et adjudantur (senere sjefsekspedisjon) og fire avdelinger, kalt Avdeling I, Kommunikasjons­avdelingen (overtok for general­kvartermester­avdelingen); Avdeling II, Mobiliserings­avdelingen; Avdeling III, Den administrative avdeling (overtok Taktisk-administrativ avdelings saker) og Avdeling IV, Den topografiske avdeling. Fra 11. september 1915 ble det opprettet en etterretningsavdeling som ble lagt under Den topografiske avdeling. Denne ble i 1937 omdøpt til Utenriksavdelingen.

I 1940 opphørte generalstaben å eksistere. Senere overtok Forsvarets overkommando oppgavene.

• Anker, Carl Johan: Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1628-1885, Kristiania 1885. Les i fulltekst på NBdigital
• M. Haffner, Generalstaben, 1814 - 22.mai - 1914, Kristiania 1914. Les i fulltekst på NBdigital