Jeremias brevJeremias brev er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente. I mange av de gamle håndskriftene er verket presentert som et sjette kapittel i Baruks bok, men i flere står den også som et selvstendig skrift. Teksten er inkludert i den katolske kirkes bibel som det siste kapittelet av Baruks bok; i den ortodokse kirkes bibel er den en selvstendig bok. Selv om teksten ifølge tittelen skal være et brev, er det mer riktig å se på det som en traktat eller preken. Skriftet omtales som «en satirisk preken mot avgudsdyrkelse»[1], med utgangspunkt i Jeremias bok, kap 10; vers 11: «Så skal dere si til dem: 'De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen.'» Et karakteristisk trekk ved teksten er dens 11 ganger gjentatte påminnelse om at avgudene ikke er virkelige guder.[1] TeksthistorieTeksten presenterer seg som et brev skrevet av Jeremia, en av de sentrale profetene i Det gamle testamente, til jødene som skulle føres av sted som fanger til Babylon av Nebukadnesar II.[2] Datering av teksten er usikker[1], det må nødvendigvis være yngre enn fangeskapsårene på 500-tallet f.Kr.. De fleste forskere er enige om at teksten bygger på noen bibelavsnitt fra Jesajaboken[3] og den kan derfor ikke være eldre enn 540 f.Kr.[4] Ettersom et fragment fra teksten (7Q2) er funnet blant dødehavsrullene, kan teksten heller ikke være yngre enn 100 f.Kr. Skriftet er muligens skrevet på hebraisk, men er bare kjent i gresk oversettelse. Det kan tenkes at forfatteren var en hellenistisk jøde i Alexandria, men dette kan ikke sies med sikkerhet. Tematikken med de omkringliggende folkeslags guder var imidlertid relevant både under det babylonske fangenskapet og under jødenes senere møter med den hellenistiske kulturen. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker |