|
Michael Browne
Michael Browne (opprinnelig David Browne, født 6. mai 1887 i Grangemokler nær Waterford i Irland, død 31. mars 1971 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var dominikanernes generalminister. Han ble kreert til kardinal av pave Johannes XXIII i 1962 og ble rett etter bispeviet. Han deltok på konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965. Liv og virkeBakgrunnMichael Browne ble medlem av dominikanerordenen i 1903, og studerte ved blant annet Rockwell College i Irland, klosteret San Clemente i Roma og ved det teologiske fakultet i Fribourg/Sveits. PrestDen 21. mai 1910 ble han presteviet. Fra 1919 til 1932 virket han ved det pavelige universitet San Tommaso d'Aquino i Roma og var dets rektor fra 1925 til 1930. Fra 1941 til 1951 var han rektor for dominikanernes konvent San Clemente. Han ledet så dominikanerordenen fra1955 til 1962 som dens generalmagister (han var den hl. Dominikus' 80. etterfølger i så henseende.) Kardinal, erkebiskopBrowne ble opptatt i kardinalskollegiet den 19. mars 1962 som kardinaldiakon med titteldiakoniet San Paolo alla Regola. Den 5. april 1962 utnevnte pave Johannes XXIII til titularerkebiskop av Idebessus og bispeviet ham den 19. april 1962; medkonsekratorer var kardinalene Giuseppe Pizzardo og Benedetto Aloisi Masella. Kardinal Browne var en ansett teolog, og under Annet vatikankonsil ble han en av lederne for den konservative gruppe, sammen med blant annet kardinalene Alfredo Ottaviani, Giuseppe Siri og Ernesto Ruffini og erkebiskop Marcel Lefebvre. Han engasjerte seg i diskusjonene sterkt for de tekster som var forberedt av den teologiske kommisjon, og frembragte kritikk mot utformingen av dokumentet om religionsfrihet. Michael Browne døde 31. mars 1971 i Roma og ble bisatt i dominikaneres konvent i Tallaght i Dublin. EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
Eksterne lenkerInformation related to Michael Browne |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
