|
Ragnar Lodbroks saga
  Ragnar Lodbroks saga (norrønt: Ragnars saga loðbrókar) er en nordisk fornaldersaga fra ca 1300[1] som skildrer den danske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død.[2] Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først[3] Tora Borgarhjort og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla i Northumbria i England.[4] Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug (ifølge Volsungesagaen datter av den mytiske Sigurd Fåvnesbane og med tilnavnet Kråka) som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som «en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv»[5], og som den som «much more than her husband can be called the chief caracter of the saga»[6]. Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín. Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen. Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de to sagaene. Andre tekster om Ragnar Lodbrok er Tåtten om Ragnarssønnene, som kjennes fra Hauksbok, og Krákumál et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre «Ragnars saga» fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne.[5][7] Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være «samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop»[7], med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner. Sagaen er oversatt til nynorsk i 1914, og utgitt sammen med Krákumál.[8] Referanser
Eksterne lenkerInformation related to Ragnar Lodbroks saga |
