|
Sven Stolpe
Sven Johan Stolpe (født 24. august 1905 i Stockholm, død 26. august 1996 i Flipstad) var en svensk forfatter, oversetter, journalist, litteraturforsker og litteraturkritiker. KarriereStolpe debuterte som forfatter i 1929 med essaysamlingen Två generationer. I 1930 utkom romanen I dödens väntrum, hvor Stolpe beskriver sine erfaringer fra opphold på sanatorium. Den ble en suksess, og ble etterfulgt av flere skjønnlitterære verk. Til tross for dette er Stolpe mest kjent for sin sakprosa, som introduktør, historiker og oversetter. På 1940-tallet engasjerte han seg mot nazismen, blant annet sammen med vennen og poeten Bertil Malmberg. Stolpe kritiserte også undertrykkingen i Sovjetunionen. Stolpe ble tidlig interessert i katolisismen, hva som blant annet gav seg til uttrykk i essaysamling Den kristna falangen (1934–36). Til tross for dette sluttet han seg på 1930-tallet til den såkalte Oxfordbevegelsen, som var en internasjonal kristen vekkelsesbevegelse. I 1947 konverterte han til katolisismen.[5] I forbindelse med dette skrev han Lätt, snabb och öm og Sakrament, av mange ansett som hans viktigste romaner. Mellom 1951 og 1960 var han medredaktør for det katolske tidsskriftet Credo. En konsekvens av Stolpes katolske orientering var også biografiene han skrev om Jeanne d’Arc, dronning Kristina og den hellige Birgitta. I 1959 disputerte han med en avhandling om Kristina, Från stoicism till mystik. I arbeidet med avhandlingen fikk Stolpe tilgang til det kirkelige arkiv i Roma. I årene 1964–1972 arbeidet han som lektor i Mjölby. Han framstod ofte som konservativ kulturkritiker i media; blant annet var han kritiker i Aftonbladet mellom 1945 og 1961. Han var tidvis bosatt i Malexander, men også i Värmland, et landskap han beskrev i boken Mitt Värmland. I 1970 gav han ut boken Låt mig berätta, en samling humoristiske[6], og ifølge Stolpe selvopplevde, minner og anekdoter som fikk to oppfølgere: Låt mig berätta mer i 1971 og Tål ni höra mer? i 1976. På 1970-tallet gav Stolpe også ut memoarverk, og begynte på egen hånd å skrive en svensk litteraturhistorie i flere bind. Der fikk han skrive om sine litterære forbilder, som Verner von Heidenstam og Selma Lagerlöf. Han dediserte også et bind til August Strindberg, en forfatter han var betydelig mer negativ til. I 1980 publiserte han en kontroversiell studie av Olof Lagercrantz, en forfatterkollega Stolpe likte dårlig og mente hadde hatt en destruktivt innflytelse på det svenske kulturlivet. Stolpe lovte også liknende granskninger av Bertil Malmberg og Eyvind Johnson, som han mente hadde utøvd skadelige påvirkninger, med disse ble ikke utgitt. Eyvind Johnson og Stolpe var fra gammelt av konkurrenter og ideologiske motpoler og hadde fra 1930-tallet til 1950-tallet utvekslet en serie karikaturer og polemikker; Stolpe figurerer for eksempel i Johnsons romaner Krilons resa (1942, under dekknavnet Dr Tollius) og Tidens gång (1955). Etter å ha blitt smittet av tuberkulose oppholdt Stolpe seg på sanatorium i Sveits mellom 1927 og 1928 (skildret i romanen I dödens väntrum). Dette, sammen med en alvorlig trafikkulykke i voksen alder, gjorde at Stolpe bare hadde en halvt fungerende lunge. Stolpe ble utnevnt til professor i 1993. Han er begravd på Vadstena kirkegård.[7][8] Sitat
Bibliografi (utvalg)
Priser og utmerkelser (utvalg)
EttermæleSangtekst av Ola MagnellSven Stolpe nevnes i den svenske musikeren Ola Magnells låt Nya perspektiv: Boken og filmen Bränn mina brevI 2018 ga Sven Stolpes dattersønn Alex Schulman ut boken Bränn alla mina brev, som handler om Sven og Karin Stolpes ekteskap, og om Karin Stolpes forhold til forfatteren Olof Lagercrantz.[9] Boken bygger på autentiske dagbøker og kjærlighetsbrev. I 2022 hadde filmen Bränn alla mina brev premiere, den bygget på Alex Schulmans bok, og var regissert av Björn Runge.[10] FamilieSven Stolpe var sønn til overkontrollør Johan Stolpe og Maria Schwartz. Redaktøren, oversetteren og forfatteren Birger Stolpe og forleggeren og skribenten Herman Stolpe var brødrene hans; oversetteren og litteraturkritikeren Jan Stolpe – sønn av Birger Stolpe – var nevøen hans. Sven Stolpe giftet seg i 1931 med oversetteren og forfatteren Karin von Euler-Chelpin, datter av professor Hans von Euler-Chelpin – som mottok nobelprisen i kjemi i 1929 – og kjemikeren, geologen og botanikeren Astrid Cleve. Sven og Karin Stolpe var foreldre til forfatteren Staffan Stolpe, Lisette Schulman (og dermed morfar til bloggeren, spaltisten, radioprateren og forfatteren Alex Schulman og bloggeren Carl (Calle) Schulman), oversetteren Monica Rennerfelt og Benkt Stolpe. På 1950-tallet bodde familien på herregården Valåsen, øst for Karlskoga.[11] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
