Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2025-02}} etter påstanden. 2018-07

Systemutvikling er metodisk og målrettet arbeid med å lage nye datasystemer eller informasjonssystemer.^[1] Systemutvikling er også navn på det fagfeltet som studerer praktisk systemutvikling. Selv om systemutvikling i prinsippet kan brukes om utvikling av alle slags systemer, brukes det oftest om utvikling av systemer som er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Systemutvikling omfatter flere aktiviteter.

• Problemanalyse er arbeidet med å forstå problemet som det nye systemet skal løse.
• Kravarbeid innebærer å fastlegge kravene til det planlagte systemer.
• Utforming går ut på å bestemme overordnet systemarkitektur og dele systemet inn i delsystemer og moduler.
• Implementasjon går ut på å realisere systemet, for eksempel ved hjelp av programmering.
• Utprøving eller testing går ut på å sjekke at systemet oppfører seg i henhold til kravspesifikasjonen.
• Innføring vil si overgangen til å ta systemet i bruk.
• Drift er den normale operasjonen av systemet.

En systemutviklingsmetode er en måte å organisere disse aktivitetene på. Systemutviklingsmetoden deler inn og beskriver hovedaktivitetene i detalj. Metoden kan også dele hovedaktivitetene inn i faser, oppgaver, steg osv. Videre kan systemutviklingsmetoden avklare roller og ansvar i utviklergruppen. Den kan angi hvilke dokumenter og andre produkter som skal leveres og hvilke teknikker og verktøy man skal benytte underveis.

• Tradisjonelle metoder for systemutvikling basert på fossefallmodellen er ganske formelle og legger stor vekt på dokumentasjon, planlegging og kontroll.
• Iterative eller evolusjonære metoder basert på en iterativ fossefallmodell forsøker å begrense risiko ved å utvikle systemet bitvis med hyppigere leveranser.
• Nyere smidige metoder (agile methods) legger vekt på god kommunikasjon, fleksibilitet og svært hyppige delleveranser.

Noen strategier for systemutvikling er basert på modeller, som gir et begrenset bilde av virkeligheten. De representerer bare slike kjennetegn som har innflytelse på hvordan systemet forholder seg under forskjellige omstendigheter. Det er analytikerens oppgave å velge egnede og nødvendige kjennetegn. Med slike modeller som grunnlag er det mulig å gjøre utsagn om systemet og å vurdere løsninger. Disse kan alt etter hva slags system det dreier seg om implementeres og testes.

• Systemteknikk