|
Gustav Adolf Lammers Heiberg
Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875–1948) var en norsk advokat og politiker for Arbeiderpartiet. Personlig livHeiberg ble født i Kristiania som sønn av advokat Anton Vilhelm Heiberg (1831–1885) og hans ektefelle Antonie Magdalene Fossum.[2] Han var førstecousin til Eivind, Jacob, Gunnar og Inge Heiberg, og en fjerde-cousin til Hans Heiberg.[3] Hans søster Engel var gift med legen Edvard Heiberg Hansteen.[4] Gustav Heiberg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Signe Konow og varte fra april 1904 til hennes død i april 1920. I 1921 giftet han seg med Etty Roll fra Molde, datter av Ferdinand Nicolai Roll[2] og søster til Nini Roll Anker.[5] De bosatte seg i Vestre Aker.[6] KarriereHeiberg begynte sine studier i 1894 og ble uteksaminert med cand.jur.-graden i 1897. Han var leder for Norsk Studentforbund fra 1901 til 1902. Etter noen år som junioransatt i et advokatkontor, åpnet han sitt eget kontor i Kristiania i 1902.[2] Fra 1903 hadde han rett til å arbeide med saker for Høyesterett.[7] Heiberg var medlem av Arbeiderpartiet siden 1898, og satt i den utøvende komité i Kristiania bystyre fra 1911 til 1919. Han var særlig opptatt av å forbedre boligforholdene i byen. Han stilte til valg i Stortinget i 1912, men ble ikke valgt. Da den radikale fløyen tok kontroll over partiet ved landsmøtet i 1918, ble han skuffet over de påfølgende uenighetene i partiet, og trakk seg fra politikken for å fokusere på sin profesjonelle karriere.[2] I 1921 ble han ansatt som byadvokat.[2] Han var involvert i flere profilerte saker, blant annet som forsvarer under riksrettssaken mot Abraham Berge i 1926 og 1927.[7] Berge, en tidligere statsminister, og hans kabinettmedlemmer Odd S. Klingenberg, Christian F. Michelet, Cornelius Middelthon, Johan H. Rye Holmboe, Anders Venger og Karl Wilhelm Wefring ble alle stilt for retten, men ble ikke dømt. Dette var den siste riksrettssaken i Norge.[8] Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Heiberg internerte på Grini som en "gissel" fra 14. april 1942 til 22. oktober 1942.[6] I 1945 ble Heiberg utnevnt til leder av Undersøkelseskommisjonen av 1945, som undersøkte den norske regjeringens handlinger i 1940.[7] De andre medlemmene av kommisjonen var Arnold Holmboe, Ole Hallesby, Ernst Fredrik Eckhoff, Nils Nilsen Thune, Arne Bergsgård og Sverre Steen, mens sekretær var Helge Sivertsen. Bakgrunnen for kommisjonen var den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940, og spørsmålet som ble tatt opp var om Norge kunne ha unngått invasjonen gjennom en annen utenriks- og sikkerhetspolitikk. For det andre ble handlingene til norske myndigheter mellom 9. april og 25. september 1940 undersøkt, både med hensyn til de tre statsmaktene (Stortinget, Regjeringen, Høyesterett) som til slutt hadde lagt ned sine verv, men også Administrasjonsrådet samt andre relevante sivile og militære organer.[9] Heiberg var også med på å grunnlegge Folketeaterbevegelsen i 1929, sammen med Sverre Iversen, Fernanda Nissen og Kyrre Grepp. Målet var å trekke "brede masser av arbeidere og funksjonærer" inn i teaterpublikummet, samt å etablere et folketeater. Folketeatret ble til slutt etablert i 1952.[10] Heiberg rakk ikke å oppleve dette, da han døde i 1948.[3] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
