|
Ole Bachke
Ole Andreas Bachke (født på Røros 6. mai 1830, død i Kristiania 3. januar 1890) var en norsk jurist og statsråd. Han var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen og bror til Anton Sophus Bachke. Han ble cand.jur. i 1852, og studerte deretter i utlandet i fire år. Han giftet seg 9. oktober 1856 i Heidelberg i Tyskland med Augusta Marie Krauter. Ekterparet fikk 10 barn. Fra 1856 var han overrettssakfører i fire år, før han ble ansatt ved Christiania stiftsoverrett. I 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted hvor han ble justitiarius i 1878. Bachke var medstifter av Den norske Sagførerforening i 1861, og deltok i redaksjonen for Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han ble i 1879 æresdoktor i jus ved Københavns Universitet. Han skrev rettsvitenskapelige artikler om opphavsrett, og var en aktiv skandinavist. Han ble statsråd og justisminister i 1879, og beholdt posten etter regjeringsskiftet i 1880. Sammen med de øvrige medlemmer av regjeringen Selmer ble han dømt i riksrettssaken i 1884. I forbindelse med regjeringens avgang var han konstituert statsminister i 18 dager, fra 11. til 29. mars 1884. Bachke ble valgt inn i direksjonen i Spareskillingsbanken den 20. februar 1884. I direksjonen satt godseier, Carl August Gulbranson og grosserer, H. C. Gregersen. Bachke ble samtidig valgt som formann i bankens forstanderskap.[3] Bachke ble senere sammen år utnevnt til høyesterettsassessor. Statsrådposter
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Information related to Ole Bachke |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
